Ekskursjon 3Bi
til Figgjoelva, Øksnevad

Dato 1.sep.2000

Solveig Edland, Tone Marie Nærland, Bergliot Obrestad, Aase Risa

ØKOLOGISKE OBSERVASJONER

1. En beskrivelse av omgivelsene til vassdraget:
    Det var mye skog og planter rundt vassdraget. Denne dagen var det veldig mye vann i elven.
    
   
2. Vegetasjonsunedersøkelse.
   Vi brukte et 4m langt tynt tau med knuter for hver m, og laget en rute på 1m², og talte hvor mange av hver art pr. m². Vi laget slike ruter fra elva og opp på land.
   

       Planteart                                   Mengde
   
   
   a)  Dikeforglemmegei     Ute i vatnet            1 stk/m2
       Blodtopp             Ute i vatnet            5 stk/m2
       Piggknopp            Ute i vatnet            4 stk/m2
       Andemat              Ute i vatnet           50 stk/m2
   
   b)  Blodtopp             Bredden                 3 stk/m2
       Blåtopp              Bredden                25 stk/m2
       Mjødurt              Bredden                 2 stk/m2
       Hundegress           Bredden                 3 stk/m2
   
   c)  Bjørk                3 m fra vatnet         2 stk/m2 
       Rogn                 3 m fra vatnet          1 stk/m2
       Skogburkne           3 m fra vatnet          1 stk/m2
       Skrubbær             3 m fra vatnet          3 stk/m2 
   
   d)  Furu                 Skogen (10m fra elva)   1 stk/m2
       Skogburkne           Skogen (10m fra elva)   3 stk/m2
       Rogn                 Skogen (10m fra elva)   1 stk/m2
       Gauksyre             Skogen (10m fra elva) 100 stk/m2
   e)  Gran                 Skogen (15m fra elva)   1 stk/m2
       Skogburkne           Skogen (15m fra elva)   4 stk/m2
       Gauksyre             Skogen (15m fra elva) 100 stk/m2
   

   
    
   
3. Beskrivelse av vassdraget
   Dette er et vassdrag som flyter stille nedover. Men i enkelte parti er strømen litt sterkere.
   Det er lite oksygen, men det så ikke ut til å være mangel på oksygen.
   

   

   
    
4. En enkel kartskisse over området vi arbeidet i:
   
    
   
5. Stoffer som kan sive ut i vassdraget fra områdene omkring:
   - Naturgjødsel ( organisk material som er fordøyd)
   - Kunstgjødsel
   - Silosaft ( ved uhell fra jordbruket).
   
   Kunst- og natur-gjødsel fremmer planter i vassdraget og gir næring for organismer.
   Så lenge det ikke er for mye gjødsel er det positivt, siden det er med på å øke planteveksten. Blir det derimot for mye kunst og naturgjødsel blir det negativt fordi det da blir oksygenmangel i vannet. Det blir da en overproduksjon av planter og mye råtnende plantematerial i botn.
    
   

   HYDROGRAFI

6. Temperaturen i vannet:
   Temperaturen i vannet var 14 grader, kl 10.00.
   I ei rennende elv som denne, vil vannstrømmen gi en del omrøring slik at temperaturvariasjonene blir små.
   
   Lufttemperaturen var 12 grader kl 10.00. og 14 grader kl 11.00. Dette viser at temperaturen steig mens vi var der.
   
   Strømmåling ved et område av elven som flyter stille nedover:
     Barkbiten brukte 55 sek på 10 meter. Strømhastigheten er da (10m/55sek), ca 0,2 m per sekund.
   Strømmåling ved et område av elven der strømmen er litt sterkere: Barkbiten brukte 15 sek på 10 meter. Strømhastigheten er da (10m/15 sek), ca 0,67m per sekund.
    
   Vannets surhetsgrad var 5.
   Vi brukte da bare en pH papirstrimmel som ikke er helt nyaktig.
    
   

   BIOLOGI

7. Bunnfauna:
   - Vi fant igler på undersiden av en stein på botn av elven.
   - Flimmermakk fant vi også på undersiden av stein.
   - Knottlarver fant vi på vegetasjonen i elva.
   
   Bunnen i denne elven består for det meste av stein.
   
   Hvis det er liten strøm klarer de organismene, som har dårlige svømmeegenskap, seg godt.
   
   
8. Det er en god del næring i vannet. Lite forurensing. Det er god produksjon på grunn av tilsiget fra jordbruket.
   Dette er ei god lakselv.
    
   
9. Systematisk liste over de dyr vi fant:
   
   • Flimmermakk (flatmakk): de er nedbryterer som lever av dødt organisk material.
     
   • Igler: er rovdyr, noen av iglene suger blod av fisk og fugl og lever av det, mens andre spiser snegler og vanninsekt.
     
   • Knottlarve: satt fast på vegetasjonen/ steiner ved hjelp av kroker og klebrige tråder.
     
   • Vårfluelarve: noen av larvene lever av rotende plantematerial og fastsittende alger, de er nærmest altetende, andre er bare rovdyr.
     
   • Døgnflue ( vi fant både larver og voksne): de er mat for fisk.
     
   • Buksvømmer: lever av planterester og alger.
     
   • Vannkalv: lever av rovdyr i ferskvann.
     
   • Asell:
     
   • Skivesnegl: lever av alger