Sanddyner på Jæren

På 1800-tallet stod mange strandgarder på Jæren i fare for å bli slukt av flygesanden. Men planting av marehalm og leskog førte til at sandflukten blei stoppet og sandet bundet i store sanddyner.
Men sanddynene er sårbare, naturlig påvirkning som vind og bølger bryter ned sanddynene. Også trafikk og menneskenes atferd kan ødelegge sanddynene.
 
Etter som ny, næringsrik sand blåser inn på stranda vil nye planter etablere seg (se pilen på bildet til høre) og en såkalt embryonaldyne dannes.
Det er få arter som klarer seg på stranda. Saltet gir ikke bare næring, det skaper også problemer for plantene.
Bildet viser en bratt kant på sanddynen, kraftige stormbølger graver i dynekanten, og når den blir bratt nok, raser toppen ut.

Klikk på bildet for å se det i full størrelse (137KB).

 
Her ser vi sanddynene, og en vinderodert dyne i bakkgrunnen. Marehalmdynene er i stadig bevegelse.
Etter hvert som vi kommer lenger bort fra stranda blir sanden mer fattig på næring, og andre planter finner levelige vilkår. Vi kan f.eks. finne strandskolm og strandreddik.

Klikk på bildet for å se det i full størrelse(170KB).

 
Her ser vi fra toppen av sanddynene inn over dynegrasheia mot leskogplantingen. I dynegrasheia er mesteparten av næringssaltene i sanden vasket bort, og marehalmen (som er nokså næringskrevende) greier ikke konkurransen med andre planter. Gress og urter overtar. Dette området tåler lite slitasje.

Klikk på bildet for å se det i full størrelse(177KB).

 
Her ser vi fra toppen av sanddynene inn over dynegrasheia mot leskogplantingen. Øverst i forgrunnen ser vi dynevegetasjonen, lenger bak kommer den typiske dynegrashei vegetasjonen.

Klikk på bildet for å se det i full størrelse(188KB).

 
Her ser vi fra toppen av sanddynene inn over dynegrasheia mot leskogplantingen. I dynegrasheia finner vi mange ulike gress og urter. F.eks. Stemorsblom og den sjeldne orkideen strandmarihand og strandtistel.

Klikk på bildet for å se det i full størrelse(204KB).

 
Stemorsblomst (Natt og dag)
(Viloa tricolor) hører til filofamilien. Den vokser på sand- og kultur-jord over hele landet. Den blomstrer i fra mai til juli.
 

 
Strandskolm el. strandflatbelg
(Lathyrus maritimus) hører til erteblomstfamilien. Den er vanlig på sandstrender langs sjøen. Den vokser langs bakken og blomsterer i juni-august.
 

 
Strandmarihand
Marihandfamilien hører til orkideene

 
Strandreddik
(Cakile maritima) hører til korsblomstfamilien. Dette er en vanlig plante langs strandkanten helt nord til Troms. Den er glatt og saftig med god lukt.
 

 
Strandtistel el. strandtorn
(Eryngium maritimum) hører til skjermplantefamilien. Den vokser enkelte steder langs Jærstrendene. Den har stive blad med grove pigger. Planten er sjelden og finnes bare noen få steder langs kysten fra Oslofjorden til Jæren.
 

 
Til starten av dokumentet