3 Bi Ekskursjon til Jærstrendene
Sted: Revtangen/Orrestranden. Dato: 25/8-2000
JÆRKYSTEN
Stranda er definert som en akkumulasjon av løsmateriale i den sonen der bølgene påvirker havbunnen og land. Kysten innenfor strandsonen kalles baklandet.ØKOLOGISKE OBSERVASJONER
En beskrivelse av omgivelsene til ekskursjonsområdet.- I det området av Jærkysten vi var i var det mye sand, sjø, sanddyner, tang og tare. Bølgene skyller opp vann på stranden slik at sanden forandrer form hele tiden, her er derfor en tegning av hvordan området var når vi var og besøkte denne plassen:
2) Vi undersøkte vegetasjonen i et belte fra havet og innover land.
Noterte hvilke arter finnes, hvor de finnes, og i hvilke mengder.
| Planteart | Familie | Voksested | Antal pr m2 |
| Marehalm | Grasfam. | Område 3 | |
| Rødkløver | Ertefam. | Område 4 | |
| Strandsauløk | Sauløkfam. | Område 3 | |
| Hundegras | Grasfam. | Område 3 | |
| Blåklokke | Klokkefam. | Område 4 | |
| Hvitkløver | Ertefam. | Område 4 | |
| Fuglevikke | Ertefam. | Område 3 | |
| Gåsemure | Rosefam. | Område 4 | |
| Løvetann | Kurvplantefam. | Område 4 | |
| Åkerdylle | Kurvplantefam. | Område 3 | |
| Krustistel | Kurvplantefam. | Område 4 | |
| Tangmelde | Meldefam. | Område 2 | |
| "svinemelde" | Meldefam. | Område 2 |
3) Stranda ligger åpent til for vind, bølger og lys.
- Plantene på stranden lever under harde forhold. De blir utsatt for sterk vind
og bølger, og i storm og regn blir de vekselsvis dusjet med saltvann. I tillegg
skaper sterkt solskinn og tørkeperioder problemer for plantelivet.
- Som beskyttelse mot vind og tørke er plantene på en sandstrand ofte
dekket av en tykk og vanntett hud. Spalteåpningene, som plantene ånder gjennom,
er dekket av tette hår hos planter.
- Plantene får lite næring fra jordsmonnet, som kan føre til mangel på næring som igjen
fører til at de ikke overlever.
- Mange planter har utviklet sterke røtter som hjelper dem i hardt vær, men bare de
sterkeste overlever.
- Plantene lagrer også vann som de kan bruke i tørkeperiodene.
- Over sandkulene, der stranden blir påvirket av
bølgene er det litt salt i sanden. Dette påviste vi med sølvnitrat som gir hvit
felling, dvs Natriumklorid og magnesiumsalter.
- Plantene tar opp næringssalter, vokser og røttene hindrer at stranden eroderer.
FYSISKE FORHOLD
6) Vi målte temperaturen ulike steder:14 grader ved strandkant. Dette resultatet viser at vinden gjør at det blir litt kjøligere nede ved stranden.
15 grader 50 m fra land. Selv 50 meter fra land har vinden noe å si. Den er med på å trekke gradene litt ned.
- Vindhastigheten på Orre på toppen av sanddynene var 4 m/s.
- Vindhastigheten nede i sanddynene 1-2 m/s.
BIOLOGI
7) Liste over dyr/fugler- Måke
- Svale
- Ender
- Stær (på vandring)
- Kråke (ikke på vandring)
Noen fugler på vandring, men ikke alle. F.eks er stæren på vandring mens kråken er på samme plass hele året.
-Kystlinjen virker som en ledelinje når fuglene trekker. Jærstrendene er en bra plass for fuglene å lade opp til reisen videre.
- Fuglene spiser insektslarver, tarelarver og snegler.
- Orre: Her er det veldige gode forhold. Vi har Orrevannet, skog, jordbruksområde og stranden.
- Fuglene vil ikke komme til dette området hvis denne naturtypen blir ødelagt.
8) Andre typiske dyr i området:
- Veps
- Bie
- Biller
- Sel
- Grashoppe
- Øyenstikker
- Stankelbein
- Marihøne
- Flue
- Edderkopp
- Vi har på stranden mye vind, dårlig vær og tørt (regnet dreneres fort gjennom sanden). Dette gjør at det ikke er de beste levekårene og gjør at området innenfor sanddynene er ganske næringsfattig, men de sterkeste planter og dyr klarer seg bra.
Næringskjeder:
- Planteplankton -> Dyreplankton -> Fisk -> Sel
- Planteplankton -> Dyreplankton -> Fisk -> Skarv
- Tang og tare - Fluer legger egg -> FlueLarver -> Myrsnipe
Utstyr:
Div. bestemmelseslltteratur, 4m lang snor med knute for hver m til
å lage en 1m2 ramme, kikkert, lupe,
dramsglass, 4% formaldehydoppl., termometer, vindmåler,
Insekthov, utstyr til å måle saltinnholdet(AgN03) i sanden,
Saltinnholdet (dvs NaCl) i sanden:
- Ved parkeringsplassen var det ingen reaksjon.
- På innsiden av sanddynene var det ingen reaksjon.
- Like ved bølgeslagsonen var det kraftig utfelling av AgCl, dvs salt i sanden.
Reaksjon: AgNO3(aq.) + NaCl(aq.) --> AgCl (s) + Na+ (aq) + NO3-(aq.)
AgCl ses som en hvit felling.